Min karriere som utflytta Narjordsing begynte allerede i 1995, da jeg flyttet til Tynset for å bo på hybel. Etter 3 år på videregående der, ble det 2,5 år i Lofoten, et halvt år i Costa Rica, og tilslutt 10 år i Sverige.
I Sverige tok jeg min utdannelse, fikk mitt første «riktige» jobb, traff mannen min, fikk 2 barn, giftet meg og bygde hus. Ikke hadde jeg trodd at jeg en dag skulle få lyst til å flytte tilbake igjen til «lille Os». Men det skjer noe med en når en får barn (og blir eldre). Storbylivet som før hadde virket så tiltrekkende, ble etterhver et mas. Vi innså at barna ikke kunne sykle selv til skolen. Og vi lengtet etter nærmere til naturen, og mer fritid.
Så i november 2011 gikk flyttelasset tilbake til Os. Da jeg flyttet til Sverige i august 2001 hadde jeg to store kofferter med meg. Når jeg nå flyttet tilbake igjen, ble det to turer med flyttebil, og ikke minst: 4 nye innbyggere til Os (inkludert meg selv).
Selvfølgelig kan jeg i blant savne et lite streif av storbyliv, men det er det lett å oppsøke. Vi fikk det vi ønsket oss: en trygg oppvekst for barna, nærmere naturen og mer fritid. Og en bonus fikk vi også – i form av romsligere økonomi, siden både levekostnader og boutgifter er lavere enn i storbyen.
Illustrerer det hele med en liten hverdagsvideo, som viser hvor enkel hverdagen er på Os. Rushtrafikk er byttet ut med 5 minutters sykkeltur til jobb. Stressende mathandel etter jobb på et stormarked er byttet ut mot en liten kjapp handletur på Spar 800 meter hjemmefra. Ettermiddager der en knapt fikk tid til å lage middag og ei lita økt på treningssenter, er byttet ut med tid til både baking, familiebesøk, 2 timers løpetur i flott natur og ikke minst sofakos med familien på kvelden.
Så hva venter du på?
